Global

‡ In these countries please contact our distributor

Vurder nøye før bytte av bandasje

Etter å ha deltatt i et sårprosjekt har hjemmesykepleien i Fredrikstad innført nye arbeidsrutiner som kan medføre raskere sårtilheling og forbedre livskvaliteten for sårpasientene.

I løpet av ett år har hjemmesykepleien i Fredrikstad kommune jobbet med et prosjekt for å øke kvaliteten på sårbehandlingen og samtidig senke kostnadene. Vi har snakket med sykepleieren og fagkoordinatoren Anne Herwander Kvarsnes som er ansvarlig for prosjektet. 

– Vi fikk et spørsmål fra Smith & Nephew, og ytterligere en annen leverandør av sårprodukter, om å delta i et prosjekt for kartlegging av sårmateriell. Til å begynne med var vi litt skeptiske og stilte oss spørsmålet om vi da jobbet for Smith & Nephew eller for oss selv?

Men vi har bare hatt positive opplevelser med samarbeidet og prosjektet har hjulpet oss på alle mulige måter. Vi har et standardisert lager av sårmateriell fra forskjellige leverandører, og det har ikke Smith & Nephew hatt noen som helst synspunkter på, sier Anne.

Prosjektet startet i oktober 2015 med en kartlegging av sårpasientene. Deretter startet en intensiv opplæringsperiode som pågikk i ca. ett år. I kartleggingen var det særlig én ting som skilte seg ut og som ledelsen så ekstra alvorlig på.

– Den fremste årsaken til at man byttet bandasje var: at det sto i forskriftene at det var på tide å bytte – man ikke undersøkte tilstanden til såret. Vi i ledelsen syntes at dette var skremmende og et område som vi måtte satse på.

 

Ny arbeidsmetode trygger pasienten

Den største endringen som har skjedd, siden prosjektet startet, er at teamene nå diskuterer sår i betydelig høyere grad. – I dag vurderer vi nøye før vi bytter bandasje i stedet for å gjøre det på ren rutine, sier Anne.

Anne Kvarsnes

Anne Herwander Kvarsnes er fagkoordinator for hjemmesykepleien i Fredrikstad kommune.

I hjemmesykepleien finnes det nå 12 sårkontakter som har ansvar for sårene, og vi har også laget en produktperm med beskrivelser der medarbeidere kan finne informasjon. Kjersti Sunde Kvame er sykepleier og en av sårkontaktene. Hun er enig i at de i dag har en annen måte å se på sårbehandlingen.

– Nå har vi lært oss at sårene bør få være så mye som mulig i fred, og hvilke bandasjer som passer til de forskjellige sårtypene. Vi begynte med å redusere byttefrekvensen, la på andre bandasjer og opplevde at sårene begynte å tilhele, sier Kjersti og fortsetter:

– Vi har startet egne sårteam som består av en gruppe medarbeidere som er spesielt interesserte i sår. Da sikrer vi kontinuitet i behandlingen og pasienten kan føle seg trygg med at den som kommer kjenner til såret og utviklingen. Vi merker at sårene tilheler raskere og at personer som har hatt sår i flere år endelig blir kvitt dem. Dette gir pasientene bedre livskvalitet og vi får økt arbeidsglede!

 

Samarbeid med andre deler av primærhelsetjenesten

I tillegg til å opprette sårteam har vi innført et samarbeid med andre pleieinstanser. Det stilles diagnoser på såret før pasientene kommer hjem, for å sikre at det settes inn riktig sårbehandling. 

– Jeg har også hatt møte med allmennleger og informert om prosjektet vårt, og vi har et samarbeid med Sykehuset Østfold Kalnes, som bruker samme sårmateriell som det vi har i vårt sortiment. Det fungerer kjempefint, sier Anne og legger til at de nå jobber med å samordne samtlige pleieinstanser i kommunen. Dette resulterer i at pasientene får samme type sårbehandling uansett hvor de pleies. 

I løpet av prosjektet har blant annet Smith & Nephews opplæringskonsept TIME* blitt brukt til vurdering og dokumentasjon av sårene. Representanter fra Smith & Nephew har også vært på besøk så ofte det har vært behov.– Smith & Nephews fokus har hele tiden vært på pasientene og på at sårene skal tilheles.

 

Sparer tid og penger

Den første kartleggingen som ble gjort høsten 2015 viste at 84% av kostnadene for sårbehandling i Fredrikstad kommune var pleiekostnader, mens kostnadene for sårmateriell var 16%. Dette stemmer også godt med det professor Christina Lindholm  har kommet frem til når det gjelder helseøkonomi i forbindelse med sårbehandling.

Hun mener at 80 – 85% av kostnadene nettopp ligger i pleietid og sykehuskostnader for sårbehandling, og at det finnes tre kostnadsdrivende faktorer som avgjør hvor mye ressurser som legges på sårbehandlingen. Faktorene er:

  • Tiden det tar for såret å tilheles
  • Frekvensen på bytte av bandasjer
  • Forekomsten av komplikasjoner (for eksempel infeksjoner)

I skrivende stund er det ikke blitt gjort noen ytterligere kartlegging av prosjektet. Men det merkes tydelig at sårene tilheles raskere, at byttefrekvensen av bandasjer har gått ned, at det brukes mindre tid til bytte av bandasjer og fremfor alt at pasientene er mer fornøyde enn tidligere.

– Den første kartleggingen viste at vi brukte omtrent 169 timer i uken på sårbehandling. Ved å endre til ett skift mindre pr. uke og pr. pasient ville vi frigjøre 43 timer. Vi er ikke helt i mål ennå, men hvis vi fortsetter å jobbe som vi gjør i dag, er det ikke lenge til vi når målet. Når det gjelder behandling av sår, der vi bruker skumbandasje, har vi faktisk allerede oppnådd målet, sier Anne.

 

Hjemmesykepleien i Fredrikstad kommune

Anne Herwander Kvarsnes er sykepleier med spesialutdannelse innen palliativ pleie. Hun arbeider i dag som fagkoordinator for hele hjemmesykepleien i Fredrikstad kommune.

-  Hjemmesykepleien er inndelt i fire geografiske områder, hvorav hvert område har ytterligere tre områder.

-  1600 pasienter.

-  650 medarbeidere, hvorav 12 er sårkontakter.

 

 

*TIME er et sårvurderingskonsept som er utviklet av The International Advisory Board for Wound Bed Preparation; T = Tissue (væv), I = Infection or inflammation, M = Moisture imbalance (fugtighed), E = Edge (sårkant)

Vil du vite mer om hvordan du kan optimalisere sårbehandlingen gjennom bruk av avanserte sårbehandlingsprodukter? 

Kontakt oss