Global

‡ In these countries please contact our distributor

Bedre forutsetninger for vanskelig helende sår

Hvordan kan vi optimalisere sårbehandlingen av vanskelige helende sår ? Hvilke pasienter får bra eller mindre bra resultater med sårbehandling med negativt trykk (NPWT)? Og hvordan påvirker pasientens andre sykdommer sårtilhelingen? Det var noen spørsmål som ble diskutert under det internasjonale NPWT-ekspertmøtet i København. 

 

Improving outcomes for challenging wounds” var hovedtemaet for det internasjonale NPWT-ekspertmøtet, som ble holdt i København i november 2016. Over 200 deltakere fra hele verden var samlet for å lytte til forelesninger og bygge kolleganettverk.

Nedenfor følger et utvalg av noen av de interessante emnene som ble tatt opp i løpet av de to dagene, under ledelse av moderator Dr. Caroline Dowsett Nurse (Consultant Tissue Viability, East London Foundation Trust, London). 

 

Hvordan kategoriserer vi pasientene?

Ettersom de vitenskapelige bevisene nå er generelt sett svært overbevisende med tanke på sårbehandling med negativt trykk (NPWT), konstaterte Caroline Dowsett at det er på tide å stille neste sentrale spørsmål: – Hvordan kan vi vite hvilke pasienter det er som får et bra eller dårlig resultat med NPWT?  Det er nyttig kunnskap, da det handler om å ha realistiske forventninger, ikke minst når vi kommuniserer med pasientene. 

Og hvordan påvirker pasientens andre sykdommer sårtilhelingen? Er sårtilhelingen bedre for visse typer sår enn for andre, og hvor stor rolle spiller etiologien? Caroline Dowsett mente at man for å finne svarene må kombinere både vitenskapelig evidens, klinisk erfaring samt pasientene egne beskrivelser. 

De faktorene som øker risikoen for å mislykkes med NPWT, er ikke fullstendig vitenskapelig klarlagt. Men en retrospektiv studie av 87 NPWT-pasienter (Fagerdahl Wounds J. 2012) har undersøkt saken nærmere. 29 % av tilfellene ble regnet som mislykket behandling, enten med tanke på dårlig sårtilheling eller komplikasjoner, og de tre største risikofaktorene var trykksår, positiv dyrking av Staphylococci aureus samt perifer arteriesykdom. 

– Vi må derfor tidlig kunne diagnostisere og behandle en eventuell infeksjon før vi vurderer NPWT. Vi må også ta hensyn til dårlig perifer sirkulasjon, der studien viser at komplikasjonsrisikoen er relativt høy.  

 

Større frihet er positivt

Når det gjelder effekten ved trykksår, sa Caroline Dowsett at den kliniske erfaringen tross alt viser gode resultater for mange pasienter.– Det er også viktig å poengtere at mislykket bruk av NPWT ikke alltid skyldes faktorer som henger sammen med pasienten og/eller sårets etiologi. Mange ganger kan det handle om dårlig påføringsteknikk, dårlig forberedelse av sårsengen, at huden rundt ikke er beskyttet, eller at de årsaksfaktorene til såret består, for eksempel trykkbelastning.

Pasientenes egne erfaringer av NPWT, den tredje faktoren som må tas hensyn til ved vurderingen, er overlegent positive. De forteller om redusert smerte, bra kontroll av sårsekresjon og forbedret livskvalitet. De bærbare systemene har også gitt pasientene en mye større frihet. Caroline Dowsett påpekte i denne sammenhengen at alt ikke handler om total sårtilheling, når det gjelder å bedømme hvorvidt en behandling er vellykket eller ikke.– Jeg har en pasient som har som største ønske å kunne gå på teater uten å trenge å bekymre seg for at bandasjen skal lekke. Det har vi oppnådd med NPWT, og det er bra.

Caroline Dowsett slo også et slag for betydningen av tydelige behandlingsplaner for å lykkes best med NPWT til engangsbruk, og tilhørerne fikk informasjon om preliminære resultater fra en rykende fresk studie som bygger nettopp på en tydelig og gjennomtenkt behandlingsplan. 

Effektiv kick-start for sår som tilheles dårlig

”Kick-Start Pathway”-studien inkluderer pasienter med forskjellige typer sår, der tilhelingen i prinsippet har stanset helt på tross av tradisjonell behandling. Caroline Dowsett fortalte om et par egne vellykkede pasienttilfeller, der langvarige og utfordrende venøse bensår ble tilhelet med «kick-start»-behandling. Deretter ga hun ordet til Jane Hampton, sårspesialsykepleier, Aarhus og Samsoe Municipalities, Danmark, som fortalte mer om studieopplegget og de preliminære resultatene. 

Jane Hampton innledet med å rapportere om en tidligere undersøkelse hun har gjennomført i Aarhus, der PICO-behandling av vanskelige sår førte til svært godt resultat, både med tanke på sårtilheling og økonomi. – Men det gjelder – som ved all forskning – å sikre at disse fine resultatene kan gjentas, sa Jane Hampton. Dermed var ”Kick-Start Pathway”-prosjektet et faktum. 

Jane fortalte at man i den første studien har sett at PICO effektivt fikk satt i gang tilhelingen av vanskelige sår, noe som førte til en gjennomsnittlig reduksjon av såret hver uke med 21 %. Sårene tilhelet raskere og nådde sårstørrelser på i gjennomsnitt ti uker tidligere enn antatt. Også bandasjebyttene ble sjeldnere – fra fire ganger i uken til to ganger med NPWT og 1,8 ganger i uken etter at NPWT-bruken opphørte.

”Kick-Start Pathway”-studien var basert på resultater der reduksjon av sårflaten ble målt ved uke to, tre og fire. Hos de som responderte godt, der reduksjonen av sårflaten var over 40 %, ble behandlingen avsluttet. Det samme gjaldt for pasienter som ikke reagerte bra på behandlingen, der reduksjonen av sårflaten var mindre enn 10 %. Resultatene fra studien er på linje med tidligere positive resultater med PICO for behandling av sår som tilheles dårlig.

Mange andre interessante og spennende forelesninger ble holdt under konferansen, blant annet med Jeanette Milne, professor Christina Lindholm og Dave Myers som snakket om betydningen av å velge riktige pasienter for behandling med NPWT samt helseøkonomisk gevinst med NPWT-behandling og PICO. 

Etter de to dagene kunne deltakerne reise hjem igjen med påfyll av nye kunnskaper, inspirasjon og mange nye møter med kolleger. 

Forelesningene er tilgjengelig i sin helhet på vår Education & Evidence hjemmeside